Harald Horten, Stig A. Nyberg og Simon Trøan: Bergmannsslekten Tax
(Tynset 2009)

Av Odd-Arne Helleberg

I mai 1652 kom Brostrup Gedde tilbake til Norge fra en lang studeireise til bergverk i mellom-Europa. Han var sønn av Ove Gedde, av gammel dansk adel, riksadmiral og eier av 1/4 av Kongsberg Sølvverk. Brostrup var pekt ut til å skjøtte familiens bergverksinteresser, og hadde fått en grundig utdanning i løpet av sitt utenlandsopphold. Etter hjemkomsten ble han utnevnt til berghauptmann, dvs øverste leder av bergverksdriften i Norge.

En av oppgavene hans var å få tak i dyktige fagfolk til den unge og ekspanderende bergverksdriften i Norge, for i disse tider satt kunnskap vel så mye mellom to ører som mellom to permer. En av dem som fulgte med til Norge, var Jacob Mathias Tax. Han begynte som skiktmester ved det Lilledalske kobberverk i Sunnhordland, men avanserte raskt til stillingen som bergmester nordenfjells, i 1656. En grunn til hans raske avansement kan være at han var fagmann på bruk av krutt ved bergverksdrift, noe som fram til da hadde vært lite kjent i Norge.

Jacob Mathias Tax ble travelt opptatt med alle de nye bergverkene, særlig på kobber, som kom i drift i midt-Norge på denne tiden, og han var også en tid direktør ved det største av dem, Røros kobberverk. Han døde i 1670.

Han hadde to brødre, Johan Georg og Tobias, som kom til Norge de nærmeste årene etter ham. Johan Georg var hyttemester ved Løkken verk i 1656, senere ble han bergskriver og forvalter ved Ulefoss jernverk, og så ble han direktør ved kobberverket i Klæbu fra 1672 av. På denne tid foregikk det imidlertid en hardhendt kamp om herredømmet over verket, og Johan Georg måtte ved et tilfelle trekke våpen for å forsvare seg. Han tok konsekvensene av dette og gikk over i det militære, der han tjeneste gjorde i provianttjenesten under Gyldenløvefeiden 1675-79. Etterpå ble han tiendeskriver på Kongsberg, avbrutt av et års tid som direktør ved Røros kobberverk. Han døde i 1690.

Tobias Tax var i Norge fra 1662 av, først ved bergverkene og så i det militære, men forsvinner fra kildene i slutten av 1670-årene. Alle brødrene hadde barn etter seg, og i generasjonene etter skulle noen av dem bekle høye stillinger innen bergvesenet, således på Kongsberg.

Et godt eksempel er Jacob Mathias Tax’ sønnesønn Lorentz Albert Tax ( f 1704), som kom til byen i 1727 og begynte som hauer i Juels gruve. Ut over i 1730-årene tjenestegjorde han dels som hauer, dels som stiger til han i 1739 ble stiger ved et lite blyverk på Hadeland. I 1741 giftet han seg med Karen Trotz, og rett etter flyttet de til Sunnhordland, der det ble drevet en rekke mindre bergverk. To år senere var de tilbake på Kongsberg, der Lorentz Albert begynte som oppseer ved Dyrebu skjerp. I 1744 ble han overstiger, i 1758 ble han konstituert einfarer, og fast fra 1761, for så å bli geschworner i 1765.

I 1776 var han med på en av de viktigste langsiktige beslutningene som ble tatt ved Kongsberg Sølvverk i det halvsekelet: Byggingen av Kongensdamrenna for framføring av vann fra verkets største magasin Kongens dam til bruk ved gruvene på Overberget. Saksgangen fram mot beslutningen er dokumentert bl.a. med en inskripsjon ved renna, der han er nevnt, og en befaringsprotokoll som viser at Tax var blant dem som stod bak forslaget. I 1778 hadde sølvverkets ledelse fått det for seg at han var blitt for gammel til å skjøtte stillingen sin skikkelig, og pensjonerte ham tross hans heftige protester. Han døde året etter; sønnene Brostrup Mathias og Paul var da for lengst etablert i sølvverkets tjeneste. Brostrup må være den B. Tax som hugget ut «støtta ved Kølabånn» - minnesteinen over dreneringen av Hasbergtjern i 1767.

Etterkommerne etter Tax-brødrene er ”tallrike som havets sand”, og tre av dem, Harald Horten, Stig A. Nyberg og Simon Trøan, satte seg fore å få full oversikt over dem. Det er blitt ei gjennomillustrert bok på 680 sider, der knapt noen anstrengelse er skydd for å finne fram kildemateriale om slekta. Prisverdig nok er alle etterkommere tatt med, så vel på manns- som på kvinnesida, ekteskapelige så vel som utenomekteskapelige, og så vel småfolk som velsituerte er omtalt så langt kildene rekker. Og det er det blitt mye fin sosialhistorie av. De fleste av slektas medlemmer har holdt seg i Nord-Østerdalen, i Trøndelagsfylkene og på Møre, der de tjente til livets opphold som bergarbeidere og bønder, men det er også greiner på Agder, i Østfold, i Finnmark, i Sverige og i USA.

Jeg har bare lest gjennom det som har med de Kongsberg-tilknyttede medlemmene å gjøre, og jeg kan ikke se noen vesentlig feil eller kilde som ikke er forsøkt utnyttet. Ut fra noteapparatet å dømme, skal det godt gjøres å finne noe å sette fingeren på for de øvrige slektegreinene også. Det er all grunn til å gratulere forfatterne med arbeidet, og slekta med boka – det er også ei hjemmeside på http://slektentax.com som kan besøkes. Boka kan bestilles fra Harald Horten, Schøllers gate 3, 7043 Trondheim. E-post: slektentax@gmail.com tumblr analytics